I gamle dager var det is- og vintervegene som hadde den store og tunge trafikken om vinteren. Om sommeren var det ferjene som knyttet vegnettet sammen og avviklet trafikken.

Når alfarvegen gikk over elver som var for brede til å legge bru over, men som var farbare for fartøy, måtte de som eide jorden på begge sider holde ferjemann ved elven. Hver av de tilreisende som skulle over, betalte en sølvpenning herfor. Bygdens folk derimot kom overens med ferjemannen om betalingen for seg og sin husstand, slik at begge parter var tjent med det.

Hvis ferjemannen nektet å sette folk over for fastsatt pris eller han skoftet arbeidet en dag, måtte han bøte for det.

Ferjestedene ble naturlig små reisesentrer på landevegsrutene. Her må omlasting av godset foregå; her skulle hester føres over på flåten og folk i prammer eller eker; her akkorderte de reisende med ferjemannen om betalingen for de varer de hadde med seg. Ofte ble skysskiftstedet lagt ved ferjestedene og ble samtidig et naturlig sted for et vertshus. Slike innretninger ble opprettet for første gang i det 14. århundrede.

Ved flere av fylkets ferjesteder i Vorma, og særlig i Glomma, var det vanskelig å avvikle trafikken tilfreds-stillende på grunn av tømmerfløtingen og den sterke strømmen i disse vassdragene.

Lovbestemmelser eller kongelige resolusjoner som tok direkte sikte på ferjetrafikken kan ikke sees å ha foreligget. Imidlertid virket til fordel for ferjetrafikken ved Eidsvoll sund de bestemmelser som fylkesmannen satte opp med hjemmel av kongelige resolusjoner av 13. juli 1855, § 5, og 22. september 1856, jfr. lov av 26. august 1854, § 7, for dampskipsfart og ved fløtning av løst tømmer i øvre del av Vorma.

For øvrig henvises til det som er anført om de forskjellige ferje- og sundsteder i Akershus fylke.

 

Sundstedet ved Frogner er sikkert like gammelt som Nitsund i Skedsmo. Helt fra kong Olavs tid omkring 1014 ble sundstedet over Leirelva ved Frogner passert.

Samtidig med kravet i 1777 om bru ved Nitsund hevdet generalvegmester Krohg at det også burde bygges bru over Leirelva ved Frogner. Herr Krogh beklaget seg over at foged Vangensten gjorde så ”mange ophævelser mot broen over Leersund, men alle hans vidløftigheder, skrifter og protester kunde ei kuldkaste et anlæg til nytte for Landet.”

Generalvegmester Krohg anslo omkostningene til Frogner bru således:

Bruas kostende 745 rd., 1 ort, 7 skill.

Erstatning til foged

Vangensten                             1800 rd

Erstatning for tap av 3 års

sundinntekter á 150 rd.              450 rd

Sum                             2995 rd., 1ort, 7 skill.

Utgiftene skulle dekkes ved utligning på samme måte som for Nitsund bru. Brua ble oppført i 1785 av brubygger Gulbrand Amundsen.

Det ble en langvarig strid med foged Vangensten, og i 1800 gjorde enkefru Vangensten krav gjeldende fordi brua var oppført. Det ble en minnelig ordning.

Allerede i 1805 var brua privat eiendom, idet den ved kgl. resl. av 8. mars s.å. ble hjemplet H. Frogner, S. Edsvold, O.T. Ruud, O.S. Ruud, J. Frogner og I.S. asak som ved auksjonsforretning i 1804 ga bud på ”den over Leerelven opførte bro i Frogner anneks” med rettigheter og forpliktelser som for Nitsund bru.

I et brev av 6. februar 1856 fra eierne av Frogner bru til Akershus amt er bl.a. anført:

Halvor Eidsvold for ¼”

I brevet er videre anført at siden jernbanen ble åpnet for trafikk er ferdselen over brua gått ned med halvparten. Eierne av brua gjorde derfor krav på erstatning for tap i brupengene, såfremst ikke myndighetene vil gå til innløsning av brua som var satt til 9000 spd. Saken ble behandlet i amtsformannskapets møte 19. juni 1856 hvor følgende ble blesluttet:

”Til Indløsning af Leersund Bro bevilges intet.”

Av saken framgår det videre at brueierne i brev 1. mai 1857 til amts-formannskapet meddelte at de hadde sendt stortinget andragende om å la staten innløse brua for 5.000 spd.

I 1870 ble det igjen spørsmål om å innløse brua. Etter anmodning fra amt-mannen foretok amtsingeniøren en undersøkelse av brua og kom til det resultat at den måtte bygges om. Utfgiftene herfor ble kalkulert til 700 spd. Amtsformann-skapet besluttet å be amtmannen forelegge saken for stortinget med anmodning om at Frogner bru i Sørum med peivilegier måtte bli innløst for statens regning. Amtmannens brev herom til departementet var datert 20. juli 1870. Bruas daværende eier, brukseier Casper Haneborg, forlange 7.700 spd. i tilfelle innløsning, idet han hadde utført ombyggingen av brua etter amtsingeniørens plan. Fogden, amtmannen og departementet fant den forlangte erstatning urimelig.

Amtsformannskapet besluttet 13. juni 1871 at i tilfelle staten innløste Frogner bru med privilegier, kunne amtskassen bidra med et beløp av inntil 600 spd. Til samme formål bevilget stortinget 16. april 1873 4.000 spd. Det samlede erstatningsbeløp utgjorde således 4.600 spd. Brukseier C.A. Haneborg fant etter omstendighetene å måtte godta dette beløpet.

Frogner bru ble overtatt som offentlig vegforbindelse i april 1874.

Ifl. en revisjonsantegnelse for 1858 ble det av amtskassen betalt 20 spd. for kjøring av grus over Frogner bru. Grusen ble hentet fra grustak i Skedsmo og skulle brukes på Trondheimsvegen og Blakjerske hovedveg (Haldenvegen). Antagelsen ble til slutt godtatt med den begrunnelse at det antagelig ikke hadde påligget vegstykkehaverne å betale bompenger for den slags gruskjøring.

Frogner bru ble delvis ombygget i 1887. Utgiftene beløp seg til kr. 1936,58.

Året 1936 ble Frogner bru ombygget etter høyeste lasteklasse. Brudekket av jernbetong hviler på underliggende jernfagverk som igjen er understøttet av pilarer. Brua har en kjørebanebredde på 6,0m og to fortau á 0,75m.

 

At roteinndelingen for Sørum 29. april 1826 framgår bl.a. følgende:

"Af sundsteder gives ingen, naar undtages over Asak Bæk…..”

Ifølge en oversikt over sundsteder i Akershus amt av 5. mai 1827 er bl.a. ferjestedet over asakbekken medtatt. Om dette sundstedet var anført:

”Thinglauget ønsker at opføre en Bro over samme, hvilket blev vedtaget af Almuen ved samling paa Nordlie den 29de April 1826, hvilken Bro som beliggende paa Bøygdevei, bliver at opbygge vedligeholde paa Sørum Thinglaugs Bekostning.”

Våren 183 var det spørsmål om å anskaffe ny flåte over Asakbekken. Det ble imidlertid beslutttet å reparere den gamle. Ved anbudsfristens utløp 31. desember 1839 var det innkommet 9 anbud. Av disse ble Ole Arnesen Gjesters anbud, 14 spd., approbert. Arbeidet var ferdig 21. april 1940.

I 1860 ble det bestemte å bygge bru over Asakbekken. Den 1. februar 1860 forelå overslaget for en pelebru som var kalkulert til 170 spd. Denne saken ble godkjent i Sørum herredstyre 19. februar s.å. Så vidt man kan se ble brua ferdig i september 1861.

Allerede i 1864 var brua så skrøpelig at den måtte stenges. Overslaget til ny pelebru var satt til 50 spd.

I 1872 ble det bygd ny veg mellom Asak – Knattebru, hvorved ovennevnte ferjested – senere bru – ble overflødig.